Volontoerer 29.april til 7.juni 2013 - Kristin Lindtvedt & Ida Steen Sandberg

Foer avreise var vi veldig spente paa turen. Vi visste ikke helt hva som ventet oss eller hva som var forventet av oss. Vi trodde kanskje at vi skulle vaere en del paa en mobil horselsklinikk vi hadde hort om da vi jobber som audiografer.

Da vi ankom Kenya tidlig paa morgenen, hentet bagasje og ordnet med visum var vi spente paa om han som skulle hente oss hadde kommet. Med en gang vi kom ut av flyplassen saa vi navnene vaare paa et skilt, Wallala hentet oss og kjoerte oss til volontoerhuset. 

 Huset er stort og fint, vi finner oss fort til rette.

 Senere den dagen vi ankommer faar vi en briefing paa Deaf Aid kontoret av de ansatte, vi faar ogsaa beskjed om at vi har fri dagen etter da det er  1.mai . Vi benytter dagen til aa bli litt kjent, naboen vaar Harriet faar vi ogsaa pratet litt med. Hun jobber I Deaf Aid og forteller oss litt om arbeidet de driver med. Deaf Aid har to green house som de kaller det, det er skolene med de dove elevene. Vi er saa heldige aa ha faatt vaere med paa aapningen av det tredje green house. 

 

 Utenfor kontoret til Deaf Aid

 Aapning av Green House i Savana, her er det noen av guttene som har en danseoppvisning.

En gutt som er fornoyd med ny skole og masse nye leker :)

 Vaart arbeid har ikke vaert saa mye ute i skolene, men vi bidrar blant annet med aa lage et undervisningsmateriell som helsepersonell kan bruke for aa informere andre om horsel. Naa om dagen er vi igang med screening av barna fra green house og det faar vi gjort I den mobile horselsklinikken. Barna er utrolig taalmodige, blide og veldig fornoyd med en liten premie de faar etter endt test. 

Fornoyd med premien etter testen :)

Klar for hoerselstest!

Alle var veldig flinke :)

Vi har ogsaa vaert saa heldige aa faatt oppleve aa vaere med paa Medical Camp en lordag. Det er Gertruds som er paadriver for disse campene hvor det tilbys gratis helsetjenester til de som ikke har raad til aa gaa til tannlege, jordmor, gynekolog, sykepleier osv. 

Vaart “crew” bestod av to ENT (ear, nose and throat) leger, vi to volontorer som er audiografer og en ansatt fra Deaf Aid. Vi dro til et slumomraade med den mobile horselsklinikken, der fikk vi tildelt en plass paa uteomraadet til en skole. Det var satt opp et telt ved bilen hvor alle som kom startet, de var innom Harriet (ansatt fra Deaf Aid) som spurte om litt diverse og gav dem et par skjema foer de gikk videre til ENT legene. De sjekket det meste og tok en vurdering om de trengte horselstest og/eller skrev ut resepter til behandling. Vi tok horselstest og deretter gikk sammen med de tilbake til legen og ble enige om videre behandling. 

Inne i denne mibile hoerselsklinikken foregikk hoerselstestene

ENT legene

Foerste stopp var hos Harriet, koen blir stadig lenger

Full fokus paa testing!

Forklaring til pasienten, inne i det lille rommet, om hvordan testen foregaar. Tolken staar ogsaa der for aa oversette.

Til og fra jobb tar vi matatu sammen med Harriet, det er en opplevelse hver dag!! En matatu er en liten van eller en liten buss I alle slags farger og de har mange forskjellige navn. Matatu systemet er ikke saa enkelt aa forstaa seg paa til aa begynne med, men etter en stund gaar det veldig greit. Det er sjaafoeren av matatuen som eier og kjoerer bilen, men de er offentlig registrert. Sjaafoeren har en innkaster eller to som proever aa faa folk til aa ta matatuen.  De fleste er veldig hyggelige, men vi har funnet ut at du boer vite hvor du skal og hvilken matatu du boer ta. Det er ikke alltid en kan stole like mye paa alle innkasterne, de er ofte ute etter aa faa paa passasjerer for saa aa fortelle deg underveis at de ikke kjoerer den veien du skal..

Matatuene er gjerne fyllt med veldig hoy musikk i de sprengte hoyttalerne og er gjerne kjempefulle, men til tross for mange regelbrudd, er det faktisk faa som kjoerer med staaende passasjerer da det ikke er lov. Vi bruker rundt 1-2 timer til og fra jobb hver vei, vi var spente paa hvordan dette kom til aa gaa for vi kom hit. Ikke noe problem med Matatu, vi humper avgaarde og nyter all utsikten og livet som skjer langs veien.  

All den kriminaliteten og elendigheten vi ble advart mot foer vi kom, kan vi vel si at vi ikke har sett noe til. En skal selvfolgelig ta sine forhaandsregler men vi har bare moett imotekommende og vennlige mennesker som vil oss vel. Saa lenge en er imotekommende selv opplever man gjerne det samme tilbake.

Vaart opphold er desverre snart over, vi har hatt fantastiske uker her I Kenya gjennom Deaf Aid og nyter de siste dagene. Om noen skulle vurdere det saa anbefaler vi aa jobbe som volontoer paa det varmeste. Det gir glede, mange opplevelser og venner for livet. 

Takk til Deaf Aid som tok oss imot som volontoerer, vi har hatt og har fortsatt en fantastisk opplevelse!